Storfe

Vi er litt nasjonalromantiske av oss og mener at denne kua hører hjemme her, derfor valgte vi rasen STN (sidet trønder- og nordlandsfe), en av de seks originale storferasene i Norge. Vi driver en mest mulig naturlig oppdrettsmodell der dyrene får leve slik de er ment å leve – på rent gress og i nærhet til naturen.

Somrene tilbringes i Romådalen, en seterdal midt i Trollheimen Landskapsverneområde, der dyrene fritt beiter på næringsrikt gress. Kalvingen skjer i februar og mars, og kalvene holder seg sammen med moren gjennom det første året - frem til høsten. Etter at de blir skilt fra moren, får kastratene to hele beitesesonger. Denne rolige livsstilen, uten bruk av kraftfôr, resulterer i gressfôret kjøtt med en karakteristisk identitet og en næringssammensetning som blant annet inneholder høyere nivå av omega-3 og antioksidanter, sammenlignet med kjøtt fra dyr som fôres med korn.

Sidet trønder- og nordlandsfe (STN) er en av Norges eldste og mest karakteristiske storferaser, med røtter som strekker seg langt tilbake i tid. Rasen, som tidligere var svært utbredt i Trøndelag, Nord-Norge og deler av Sverige, ble utviklet av hardføre, lokale landraser. Gjennom generasjoner har den tilpasset seg de krevende norske forholdene, noe som har gjort den spesielt robust og egnet for beite i utmark.

På midten av 1900-tallet, da fokus i landbruket dreide mot høyere produksjon og ensretting, sank dessverre antallet STN-dyr drastisk til fordel for mer importerte og høytytende raser. Rasen ble sterkt truet, men takket være et dedikert bevaringsarbeid fra slutten av 1900-tallet og utover, har STN overlevd. I dag er STN en viktig del av norsk bevaringsarbeid for husdyrgenetiske ressurser og et symbol på bærekraftig landbruk.

STN-rasen er kjent for flere særegne trekk. Som navnet tilsier, er fargen ofte sidet, noe som betyr at dyrene gjerne er svarte, røde eller gråbrune på sidene, men med et karakteristisk hvitt bånd langs ryggen, hvit buk og hvite bein. Sorte ører, nese og øyevipper er også vanlig for rasen.

STN er en lettbygd og nøysom rase, med dyr som generelt er mindre enn mange moderne storferaser. Dette gjør dem svært tilpasningsdyktige til beiting i kupert terreng og utmark. Tradisjonelt er STN en kollet rase, altså uten horn, noe som forenkler og trygger håndtering. Rasen er spesielt verdsatt for sin hardførhet, fruktbarhet og gode beiteegenskaper. De utnytter utmarksressursene effektivt og er kjent for å være gode mødre med et sterkt morsinstinkt. Kjøttet fra STN er av høy kvalitet, ofte preget av fin marmorering og en særegen smak som et resultat av gressfôring.